Årsrapport Innlandstrafikk 2022
4 Kollektivtilbudet
For å få flere til å reise kollektivt, satser Innlandstrafikk på et sømløst og effektivt kollektivtilbud. Hyppige avganger, kort reisetid og effektive byttepunkt vektlegges.
Kollektivtilbudet består av bybusser, regionlinjer, lokallinjer og bestillingstransport til ordinære reisende, og skoleskyss til skysselever.
4.1 Handlingsplan
Kollektivtilbudet i Innlandet ble utfordret av reduserte økonomiske rammer i budsjettet. I 2022 ble det utarbeidet en Handlingsplan for fylkeskommunens kollektivtransport for 2023-2026. I denne planen beskrives de konkrete konsekvensene for rutetilbudet ved ulike økonomiske forutsetninger.
Gledelig nok endte 2022 med et politisk vedtak om å øke rammene til kollektivtransport, og vi går inn i 2023 med noenlunde samme ruteproduksjon som i 2022, hvor vi fortsatt kan vektlegge hyppige avganger, kort reisetid og effektive byttepunkt.
4.2 Antall ordinære reiser
Totalt ble det i overkant av 5,7 millioner ordinære reisende i løpet av 2022. Det er en økning på nesten 800 000 fra 2021.
Figur 7: Antall ordinære reiser
Figur 8: Antall ordinære reiser per linjeinndeling
Antall ordinære reisende per linjeinndeling
4.3 Anbudsoppstart Nord-Gudbrandsdalen
Ny kontrakt i Nord-Gudbrandsdal, for rutegående kollektivtransport for busslinjer i Skjåk, Lom, Vågå, Sel, og strekningen Bismo-Lillehammer startet 1.1.2022.
Kollektivtransporttilbudet i Nord-Gudbrandsdal ble med dette fossilfritt. Det benyttes avansert biodiesel i ruteproduksjonen. Bussene og billetteringsutstyr er oppgradert for ny kontraktsperiode som varer fram til skoleslutt sommeren 2031, med mulig opsjon 1+1 år. Kontrakten er på ca. 900 000 km per år, og 27 busser benyttes i oppdraget.
Ny buss levert på Otta i desember 2021
4.4 Bestillingsruter
Innlandstrafikk har 123 bestillings-ruter fordelt på 37 av fylkets 46 kommuner og fire serviceruter. Rutene kjøres av drosje og utfyller det ordinære kollektivtilbudet. Forskjellen fra en ordinær rute og bestillingsrute, er at bestillingsrutene kun kjøres ved bestilling på telefon.
Bestillingstransport
Totalt har vi planlagt ca. 82 200 med bestillingsruter i 2022. Av disse er 10 408 bestillingsruter kjørt med til sammen 17 564 reisende. Det betyr at 12,7 % av de planlagte bestillingsrutene kjørt, og det har i gjennomsnitt vært 1,68 passasjerer per kjørte tur.
Serviceruter
Servicerutene er turer som også kjøres av drosje, men som en ordinære bussrute. Her trenger ikke kunden å bestille. Servicerutene har til sammen fraktet 1 947 passasjerer fordelt på 911 turer.
4.5 Fjellruter
Det ble gjort en omfattende jobb med å utvikle fjellrutekonseptet inn mot sommeren 2022. Nytt av året var linje 203 til Leirvassbu, og det ble lagt stor vekt på gode korrespondanser.
I evalueringen ønsket reiselivet tidligere publisering av tilbudet, samt forlengelse av tilbudet til etter sommerferien. I tillegg kom det ønske om forbindelse til Otta på siste avgang på linje 137 mot Lom.
Buss som kjører Leirdalen
4.6 Prosjekter
Smart transport i distriktene
Smart transport i distriktene (STD)var et samarbeidsprosjekt med SINTEF, Folldal kommune, Sykehuset Innlandet og Entur, finansiert av Forskningsrådet. Formålet var å utvikle attraktive og bærekraftige transportløsninger for distriktene.
Prosjektet ble avsluttet som planlagt i 2022. Innlandstrafikk har ikke sett det som hensiktsmessig å direkte iverksette noen av verktøyene som ble utviklet i prosjektet, men erfaringer og funn vil bli tatt med inn i arbeidet med å samordne og videreutvikle bestillingstransporten i Innlandet i 2023.
Glåmdalsprosjektet
Innlandstrafikk har sammen med Vy Buss avdeling Glåmdalen foretatt en gjennomgang av rutestrukturen i Glåmdalsregionen med mål om å oppnå mer rasjonell drift med færre reduserte stillinger og bruk av færre busser i maksuttaket.
I løpet av 2022 har prosjektet gjennomgått følgende områder; Våler, Grue, Åsnes og Kongsvinger med Eidskog. Som en konsekvens av denne gjennomgangen ble endringer iverksatt i planlegging av nye skoleruter fra skolestart 2022-23. I dette området var det mulig å redusere med 2 vogner på maksuttaket, og dermed samme antall reduserte stillinger.
I tillegg ble dette prosjektet utvidet til å se på mulige besparelser også i kontraktene for Trønderbilene Østerdalen og Lillehammerregionen, Vy Hamar og Ringebu Bilruter. Eventuelle funn og justeringer i disse kontraktene vil innføres fra skolestart 2023-24.
4.7 Skoleskyss
Innlandstrafikk planlegger, organiserer, og tilrettelegger skoleskyss til skoleelever, i henhold til gjeldende regler og forskrifter for skoleskyss. Fornøyde skoler, foresatte og elever er viktig for Innlandstrafikk i dette arbeidet. Vår målsetting er at skoleskyssen skal være trygg og sikker.
Innlandet er et skoleskyssfylke, og det fylket i landet som har høyest andel skysselever i grunnskolen. Totalt administreres skoleskyss for 22 708 elever skoleåret 2022/23. Fordelingen på skysselever er 16 318 elever i grunnskolen og 6 390 videregående elever. For elevene i grunnskolen utgjør dette 37,2 % av elevmassen.
Innlandstrafikk utfører skoleskyss i alle kommuner i Innlandet fylke.
Fordelingen for skysselever de siste 3 årene:
Tabell 2: Antall skysselever
Tabell 3: Kommuner med flest skysselever i skoleåret 2022/2023
Figur 9: Antall registrerte skolereiser
Det ble registrert 4 047 669 skolereiser i 2022, en økning på nesten 600 000 fra året før.
Samarbeid om skoleskyss
I henhold til opplæringsloven § 13-4 skal fylkeskommunen ved Innlandstrafikk samarbeide med kommunene om skoleskyssen. Det blir årlige gjennomført møter med kommuner. Samarbeidet er viktig for å kunne planlegge og organisere en best mulig skoleskyss, både for elevene, men også med sikte på en mest mulig rasjonell og økonomisk skoleskyss.
Internt har samarbeidet i Samferdselsavdelingen i fylkeskommunen blitt styrket, blant annet i vurderinger av trafikkfarlig vei.
Trafikksikkerhet
Målsetting for skoleskyssen er at den skal være trygg og sikker. Det har ikke vært noen ulykker med personskader i skoleskyssen i 2022. Dette er et resultat av at Innlandstrafikk i flere år har samarbeidet med skoler og transportører om trafikksikkerhet generelt og om bruk av setebelter på bussen.
Trafikksikkerhet er også knyttet til vegen til holdeplass, kryssing av veg og bytte av transportmiddel. Skyssopplegget må tilpasses barnets funksjonsnivå. I enkelte situasjoner må det tilrettelegges skoleskyss med drosje. Det er en økning i spørsmål om tilrettelagt skoleskyss for elever i videregående skole.
Utviklingstrekk ved skoleskyss
Skoleskyssen «speiler» både skolehverdagen og samfunnsutviklingen.
- Skyss ved delt bosted setter ikke lengre krav om en 50/50 fordeling, bare at det skal være tilnærmet fast og forutsigbart opplegg.
- Større fleksibilitet i skolehverdagen, spesielt i den videregående skolen.
- Det er en økning av elever som må ha tilrettelagt skyss med drosje på bakgrunn av psykiske diagnoser.
- Lang reisevei for enkelte elever i videregående skole fremfor å bo på hybel.
- Barnets beste er et grunnleggende krav i organisering av skoleskyssen.
Klagesaker
Det er forholdsvis få klagesaker på skoleskyss i Innlandet. Vi prøver i dialog med foresatte å komme fram til løsninger til det beste for barna. Det er viktig at vilkårene for skyss er tydelig, selv om det i mange tilfeller må utøves skjønn.
For grunnskolen er Statsforvalteren klageinstans, mens for videregående skole er det fylkeskommunens klagenemnd som er klageinstans. Klagesakene i 2022 er knyttet til skyssopplegg ved delt bopel og trafikkfarlig vei.
- Det var totalt 9 klager fra skysselever i grunnskolen i 2022.
- Det var totalt 2 klager fra skysselever i videregående skoler i 2022.
Skoleskyssprosjektet
Innlandet fylkeskommune satte høsten 2021 ned en prosjektgruppe og styringsgruppe bestående av representanter fra avdelingene samferdsel, administrasjon, kompetanse og tannhelse og samfunnsutvikling.
Mandatet med arbeidet var å kartlegge kostnader, kostnadsdrivere, inntekter og den interne praktiseringen av skoleskyssordningen, herunder synliggjøre endringer i samfunnsutviklingen som har en direkte eller indirekte påvirkning på ordningen. Prosjektet har hatt som mål å gi bedre kunnskap om skoleskyssen i Innlandet og har hatt en tverrfaglig tilnærming til hva som påvirker økonomien i skoleskyssen.
Arbeidet har resultert i en rapport som er et kunnskapsgrunnlag om skoleskyssordningen, og med forslag til tiltak.
4.8 Kontrakter
Innlandstrafikk har flere kontrakter med transportører på buss og personbil/minibuss.
Tabell 4: Kontrakter buss
Tabell 5: Rammeavtaler personbil/minibuss
Tabell 6: Produksjon av rutekilometer buss per år
4.9 Driftsutfordringer og hendelser
Av større driftsutfordringer i 2022 bør nevnes større graveprosjekter spesielt i de største byene.
Hamar
I store deler av 2022 har det vært driftsutfordringer inn og ut av Hamar på grunn av stenging av Stangevegen og omkjøring for bussene. Dette har medført til at vi har hatt større tetthet av reisende i andre innfartsveger, og det har vært spesielt utfordrende med driften av bussene i Vangsvegen. Omkjøringen har ført til lengre reisetid og forsinkelser mellom Hamar sentrum og Bekkelaget. Vi har satt inn to ekstra uttak på bybussene og ekstra innsats i Elverum på linje 100.
Gjøvik
På Gjøvik ble Strandgata tatt i bruk som midlertidig skysstasjon i hele sommerferien og de to første skoleukene, mens det pågikk arbeid med fornyelse av vann og avløp på skysstasjonen. Løsningen fungerte bra og de reisende så ut til å finne raskt ut av den midlertidige løsningen i Strandgata.
Gravearbeid på Gjøvik skysstasjon sommer 2022
Uka etter at skysstasjonen åpnet igjen, ble Øvre Torvgate stengt på grunn av arbeid med fornyelse av vann og avløp. Dette har ført til endringer i kjøremønstre på Gjøvik. Bussene til NTNU kjørte Alfarvegen inn og ut, og Vestre Totenveg ble tatt i bruk som erstatning for Øvre Torvgate. Omkjøringene har skapt enkelte utfordringer med rutetidene.
Lillehammer
På Lillehammer har Hamarvegen vært lysregulert hele første halvår med til dels store forsinkelser spesielt på linje B2. På grunn av graving i søndre del av Storgata har busser sørfra ikke kunnet stoppe på holdeplass Storgata Søndre Park før i september 2022.
Tretten bru
I forbindelse med at Tretten bru kollapset stengte trebruer i Innlandet i en periode. Det ble i denne perioden store driftsutfordringer for linje 105 Hamar–Kongsvinger, samt lokallinjer i Kongsvinger, på grunn av at Norsenga bru var stengt. Dette medførte ekstra busser og endrede kjøretider, noe som førte til utfordringer for overgang mellom linje 105 og linje 120 Kongsvinger–Charlottenberg.
I Kongsvinger har også «gamlebrua» og Storgata vært stengt ved i lengre perioder. Dette har medført omkjøring for alle busser og det har gitt utfordringer med å rekke skolestart i deler av Kongsvinger. Her er det midlertidig innført tiltak med ekstra buss for å rekke alle overganger og skoler til rett tid.
Flisa bru er fortsatt stengt for all trafikk og dette medfører en del ekstra omkjøring og noen mindre tiltak for å dekke de planlagte rutene.
Utover disse områdene har det vært gravearbeid ved flere andre steder som har medført en del midlertidige lokale endringer i traseer, men ikke berørt publikum i stor grad.
Ulykker på Eidskog og Hamar
I løpet av 2022 har vi hatt 2 større ulykker med personskader i Innlandet.
Den 27. juli var det bussulykke på Stortorget i Hamar. I denne ulykken var bybuss B23, B27 og en drosje involvert. Totalt 13 personer var involvert i ulykken. En person ble kategorisert som skadet etter hendelsen. Sjåføren av bussen som kolliderte med en minibuss og en annen buss er siktet etter vegtrafikkloven § 3 for uaktsom kjøring. Det er per i dag ikke kommet noen endelig dom i saken.
Den 12. august var linje 120 fra Charlottenberg mot Kongsvinger involvert i en front mot front mot en personbil ved Matrand i Eidskog. Ulykken medførte personskader både på sjåføren av bilen og reisende med bussen. Sjåføren av bilen kom over i motsatt kjørebane og traff bussen i front. Sjåføren ble senere siktet for uaktsom kjøring. Sjåføren gjorde i denne ulykken en god vurdering for å minske skadeomfanget.