4.1 Antall reiser

Totalt ble det i overkant av 4,9 millioner ordinære reisende i løpet av 2021. Økningen var på i underkant av 500 000 fra 2020.

Figur 4: Antall ordinære reiser

Figur 5: Antall ordinære reiser per linjeinndeling

Nedgangen på bybuss er mindre enn på region- og lokallinjer. Det er flest reisende på linjer som har høy frekvens og lengst driftsdøgn.

4.2 Nytt busstilbud i Lillehammerregionen

Det var oppstart av ny kontrakt i Lillehammer-regionen den 21. juli. Premissene for nytt tilbud var å styrke tilbudet der etterspørselen er størst. På bybussen var målet å «tette hull» og øke frekvensen, mens ressursutnytting var vesentlig på lokal- og skolerutene.

15 elbusser

Avtalen omfatter 2,2 millioner rutekilometer per år. I kontrakten benyttes 48 busser. Av disse er det 15 elbusser (som brukes på bybuss-linjer), 18 nye busser og 15 brukte lokal/skole- busser. Busser som ikke benytter elektrisk teknologi benytter bærekraftig HVO-diesel.

Nye el-busser på Lillehammer skysstasjon

Bybusser i Lillehammer

Traseene for både bybuss og regionlinjer ble endret i det nye busstilbudet i Lillehammer-regionen. Nytt og forenklet linjekart vises nedenfor.

Nye traseer for bybuss Lillehammer

Linjekartet viser at Strandtorget har fått vesentlig bedre dekning, og betjenes hvert kvarter av linje B6 og B7. Linje B2 har fått økt frekvens på sin nordlige pendel for å løse tidligere kapasitetsutfordringer i Sigrid Undsets veg.

Serviceruta, linje B8, er ikke tatt med i linjekartet, men denne fikk endret trasé allerede i november 2020 for også å kunne betjene Gartnerhagen bo- og servicesenter. 
 

4.3 Bestillingsruter

Innlandstrafikk har i 2021 hatt 128 bestillingslinjer og fire serviceruter. Rutene kjøres av taxi og utfyller det ordinære kollektivtilbudet. Forskjellen fra en ordinær rute og bestillingstransport er at bestillingstransport kun kjøres ved bestilling på telefon.

Lokale behov

Tilbudet er tilpasset lokale behov i de ulike delene av fylket, men de fleste av Innlandets 46 kommuner har en eller annen form for bestillingstransport. I 2021 ble det er påbegynt et prosjekt som skal samordne bestillingstransporten, dette skal stå ferdig i løpet av 2022. 

Bestillingstransporten i Innlandet kan deles opp i følgende tre hovedgrupper:

• turistrelaterte ruter i sesong
• bestillingstransport som tilførsel mot regionlinjene
• bestillingstransport for å komme til og fra kommunesentret

4.4 Prosjekter

Smart transport i distriktene

Smart transport i distriktene (STD) er et samarbeidsprosjekt med SINTEF, Folldal kommune, Sykehuset Innlandet og Entur, finansiert av Forskningsrådet. Formålet er å utvikle attraktive og bærekraftige transportløsninger for distriktene.

Hovedideen er å utvikle et felles system for transportplanlegging, der behov for person- og varetransport samordnes dynamisk for å utnytte transportressursene best mulig. Det har i 2021 blitt arbeidet videre med utvikling av flere prototyper og verktøy, både på brukersiden og systemsiden.

Koronarestriksjoner har satt sitt preg på prosjektet også i 2021, men det har heldigvis vært anledning til å gjennomføre flere av de planlagte aktivitetene fysisk i 2021. Innlandstrafikk gjennomførte blant annet konferansen «Mobilitet i distriktene» på Lillehammer med i overkant av 40 deltakere.

Prosjektet avsluttes i april 2022, og det blir viktig for Innlandstrafikk framover å finne ut hvordan vi kan utnytte resultatene av prosjektet videre i vår virksomhet.

Bilde: Arrangørene for konferansen om «Mobilitet i distriktene» var godt fornøyd med deltakelse og gjennomføringen. Fra venstre: Ingrid Rindal Øvsteng, Eivind Myhr, Lars Baukhol og Jon-Vegard Lysaker Torgersrud.

Glåmdalsprosjektet

Innlandstrafikk har sammen med Vy Buss foretatt en gjennomgang av rutestrukturen i Glåmdalsregionen med mål om å oppnå mer rasjonell drift med færre reduserte stillinger og bruk av færre busser.

Prosjektet ble delt i tre mindre regioner, der Odalskommunene ble ferdig gjennomgått sommeren 2021 og implementert fra august 2021.

Høsten 2021 ble de to andre delprosjektene gjennomgått. Det var Våler, Grue, Åsnes og Kongsvinger med Eidskog. Resultatet av disse vil bli implementert sammen med planlegging av nye skoleruter for skoleåret 2022–2023. Endringen utgjør en forventet reduksjon på 2–3 busser, og dermed også en reduksjon i samme antall deltidsstillinger.

Stronger Combined

Stronger Combined er et internasjonalt prosjekt som tar for seg kombinert mobilitet i distriktene. Prosjektet er en del av EUs Interreg-program for Nordsjøregionen.

Prosjektets formål er å bedre forutsetningene for kombinert mobilitet i Jotunheimområdet, og at det skal være mer attraktivt å velge kollektivtransport framfor privatbil ved besøk i regionen.

De to bestillingslinjene som ble opprettet i 2020, som en del av Fjellrutekonseptet, ble videreført i 2021. Tanken har vært å gi de reisende et tilbud på første og siste del av reisen, og på andre tidspunkt enn ordinær kollektivtransport.

Som en del av prosjektet, og gjennom et prosjekt i TØIs regi, har det blitt gjennomført dybdeintervjuer med respondenter fra pilotrutene for å tilegne seg kunnskap om reisevaner hos fritidsreisende generelt, og om målgruppen for fjellruter spesielt.

Det har ikke vært mulig å gjennomføre alle planlagte aktiviteter i prosjektet i 2021 på grunn av pandemien. Prosjektperioden er forlenget med varighet ut 2022.

Response

I forbindelse med EUs Interreg Østersjø-program er Innlandstrafikk deltaker i prosjektet Response. Prosjektet ser overordnet på om bestillingstrafikk kan være løsningen for å sikre tilgjengelighet og pålitelighet i distriktene. Prosjektet ble avsluttet ved årsskiftet.

Innlandstrafikk sine leveranse i prosjektet har vært å tilegne seg en samarbeidspartner og å utarbeide og teste en modell for bestillingstransport. Samarbeidspartner har vært Gjøvik kommune, og sammen har vi kjørt en pilot. Hovedelementene i piloten har vært rutetilbud og stoppmønster tilpasset treningstider hos Vind IL, ordinære billettpriser og nettbasert bestilling. Gjøvik Taxi har vært transportør.

Tilbudet ble markedsført i alle våre digitale kanaler, med profilerte kjøretøy og omtale i lokalpresse. Alle involverte parter i prosjektet har delt informasjon i sine kanaler.

Piloten måtte utsettes på grunn av pandemien i 2020 og startet opp igjen ved skolestart 2021, med en varighet på fire måneder. I løpet av pilotperioden ble 5,6 % av planlagte avganger kjørt. Kjørte turer hadde da et snitt på 1,96 reisende. Periodevise lokale koronarestriksjoner har preget bruken av tilbudet.

Pandemien satte sitt preg på bruken av tilbudet og derfor også grunnlaget som vi tilegnet oss av lærdom. I forbindelse med oppstarten var det enkelte tekniske utfordringer. Dette ble løst raskt, og vi sitter igjen med gode erfaringer på både bruk av billettmaskiner, nettbasert bestilling og bruk av ordinære busspriser på bestillingstransport.

Profilering av kjøretøy har vært med å øke kjennskapen til tjenesten. Det har vært jobbet systematisk med kommunikasjon gjennom hele prosjektet sammen med partnerne. Vi har erfart at vi burde samarbeidet enda tettere på medlemmene til Vind IL.

Rutetilbudet har vært tilpasset treningstider, og ble kjørt gjennom høstsesongen. Grunnet pandemien ble høstsesongen kortere enn vanlig for de yngste lagene.

Annonse Response

4.5 Skoleskyss

Innlandstrafikk planlegger, organiserer og tilrettelegger skoleskyss til skoleelever i henhold til gjeldende regler og forskrifter for skoleskyss. Fornøyde skoler, foresatte og elever er viktig for Innlandstrafikk i dette arbeidet.

Skoleskyss for 22 911 elever

Innlandet er et skoleskyssfylke, og det fylket i landet som har høyest andel skysselever i grunnskolen. Totalt administreres skoleskyss for 22 911 elever (sum av 15 918 og 6 993) skoleåret 2021/22. Fordelingen på dette er henholdsvis 11 710 elever i grunnskolen og 6 993 videregående elever. For elevene i grunnskolen utgjør dette 37,2 % av elevmassen.

Innlandstrafikk utfører skoleskyss i alle kommuner i Innlandet fylke. Tabellen under viser fordelingen for skysselever de siste to årene.

Tabell 1: Antall skysselever

Tabell 2: Kommuner med flest skysselever i Innlandet.

Figur 6: Antall registrerte skolereiser

Samarbeid med kommunene

I henhold til opplæringsloven § 13-4 skal fylkeskommunen ved Innlandstrafikk samarbeide med kommunene om skoleskyssen. Det blir årlig gjennomført møter med kommunene.

Samarbeidet er viktig for å kunne planlegge og organisere en best mulig skoleskyss, både for elevene, men også med sikte på en mest mulig rasjonell og økonomisk skoleskyss.

Internt har samarbeidet i Samferdselsseksjonen i fylkeskommunen blitt styrket, blant annet i vurderinger av trafikkfarlig vei. 

Trafikksikkerhet

Målsetting for skoleskyssen er at den skal være trygg og sikker. Det har ikke vært noen ulykker med personskader i skoleskyssen i 2021. Dette er et resultat av at Innlandstrafikk i flere år har samarbeidet med skolene og transportørene om trafikksikkerhet generelt og om bruk av setebelter på skolebussen.

Trafikksikkerhet er også knyttet til veien til holdeplassen, kryssing av vei, og bytte av skyssmiddel. Skyssopplegget må tilpasses barnets funksjonsnivå. I enkelte situasjoner må det tilrettelegges skoleskyss med drosje.

Utviklingstrekk ved skoleskyss

Skoleskyssen «speiler» både skolehverdagen og samfunnsutviklingen.

• Skyss ved delt bopel setter ikke lengre krav om en 50–50 fordeling, bare at det skal være til tilnærmet fast og forutsigbart opplegg.
• Det er større fleksibilitet i skolehverdagen, spesielt i den videregående skolen.
• Mer omfattende diagnoser for søknad om tilrettelagt skyss.
• Lang reisevei for enkelte elever i videregående skole fremfor å bo på hybel.
• En nedgang av elever i distriktskommunene.
• En konsekvens av dette kan være at vi må inn med mer taxi og/eller flere busser da det blir mer sentralisering av skoler. 
• Barnets beste er et grunnleggende krav i organisering av skoleskyssen.

Klagesaker

Det er forholdsvis få klagesaker på skoleskyssen i Innlandet. I dialog med foresatte prøver vi å komme fram til gode løsninger til det beste for barna. Det er viktig at vilkårene for skyss er tydelig, selv om det i mange tilfeller må utøves skjønn.

For grunnskolen er Statsforvalteren klageinstans. For videregående skole er det fylkeskommunens klagenemnd som er klageinstans. Klagesakene er knyttet til skyssopplegg og trafikkfarlig vei.

• Det var totalt 6 klager fra skysselever i grunnskolen i 2021.
• Det var totalt 2 klager fra skysselever i videregående skolen i 2021.

4.6 Kontrakter

Innlandstrafikk har kontrakter med flere transportører på buss og personbil/minibuss.

Tabell 3: Kontrakter buss

* Busskontraktene er forlenget (med sluttdatoer i 2026–2031).

Tabell 4: Kontrakter personbil/minibuss

Tabell 5: Produksjon av rutekilometer buss per år

 

4.7 Driftsutfordringer

Av større driftsutfordringer i 2021 bør det nevnes større graveprosjekter spesielt i de største byene. Dette har medført betydelige utfordringer med fremkommelighet.

Omkjøring på Gjøvik

På Gjøvik har Samferdselsavdelingen i Innlandet fylkeskommune hatt ansvaret for en stor oppgradering av Strandgata og Hunnsvegen. I anleggsperioden har bussene hatt diverse omkjøringer. Blant annet ble Storgata brukt som bussgate for adkomst til Hunnsvegen fra Strandgata, og Bjørnsonsgate ble valgt som alternativ inn mot Skysstasjonen.

Utfordringer på Lillehammer

På Lillehammer ble et stort samarbeidsprosjekt mellom Innlandet fylkeskommune og Lillehammer kommune i Fåberggata ferdigstilt i slutten av november. Arbeidet hadde oppstart sent i juni, og ga relativt store utfordringer både med omkjøringer for bussene og i perioder omfattende forsinkelser.

Denne jobben pågikk i hele sommer og fram til slutten av september. Parallelt ble Gudbrandsdalsvegen lysregulert i forbindelse med vegarbeid mellom Helsehuset og Lillehammer videregående skole, avdeling Nord.

I tillegg ble det i september startet et arbeid med å fornye vann og avløpsanlegg i Hamarvegen nord for Åretta på Lillehammer. Det har ikke vært omkjøringer, men envegsregulert lysregulering har ført til en del forsinkelser. Dette arbeidet avsluttes trolig sommeren 2022.

Gravearbeid på Hamar

Mye gravearbeid på Hamar i forbindelse med sanering av vann og avløpsanlegg har medført en del midlertidige lokale endringer i traseer. Dette har ikke berørt publikum i stor grad.

Transportørene har håndtert endringer på kort varsel på en formidabel måte.

Hendelser

Med så mange busser og drosjer i kjøring for Innlandstrafikk, er det ikke til å unngå at det oppstår hendelser. Det kan dreie seg om hendelser hvor også andre kjøretøy er involvert, og om busser som vinterstid sklir av veien ved ekstremt glatte forhold lokalt. I 2021 er det ikke registrert noen uhell/ulykker med alvorlige personskader, med ett unntak.

To busser fra en av våre transportører kolliderte, hvor en av sjåførene på tragisk måte omkom. I den bussen var det tre skoleelever på vei hjem, mens den andre ikke hadde passasjerer om bord. Ulykken skjedde mellom Stange og Tangen den 11. mars, på en dag med krevende kjøreforhold. Det er alltid trist å oppleve slike hendelser, men alle involverte ble tatt hånd om på en profesjonell måte.

Statens havarikommisjon

Som en følge av alvorlighetsgraden på ulykken, besluttet Statens havarikommisjon å etterforske ulykken. I deres rapport kom det frem tre sikkerhetstilrådninger, hvor den ene tar opp utfordringer med bussens konstruksjon og kollisjonssikkerhet for bussførere.

Blant annet med bakgrunn i denne rapporten sendte Statens vegvesen i januar 2022, på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, ut et forslag på høring om strengere sikkerhetskrav for buss. De nye sikkerhetskravene følger opp tilrådning fra Statens havarikommisjon om å heve kollisjonssikkerheten i buss.