3.1 Antall reiser

Annerledesåret 2020 startet slik 2019 sluttet, med positiv trend i reisestatistikken, og det tegnet å bli et godt år for kollektivtrafikken med positiv passasjerutvikling. Med nedstengningen 12. mars endret alt seg, og i april var trafikkbortfallet rundt 90 %.

Som en konsekvens av reisendes skepsis og oppfordringer fra regjeringen til å unngå kollektivreiser, ble det i perioden mars til juni gjort tilpasninger i tilbudet. Våre operatører fikk et omfattende og kostbart arbeid både med ulike smittevernstiltak og omlegginger av skiftplaner. Samtidig har alle operatører i perioder kjørt med stengt framdør som ett av smitteverntiltakene.

I disse periodene har inntektene gått ytterligere ned da mange reisende har unnlatt å betale sin reise av ulike årsaker. Totalt ble det i overkant av 4,4 millioner ordinære reisende i løpet av 2020. En nedgang på litt over 2,2 millioner fra 2019. 

Figur 5: Antall ordinære reiser

​Figur 6: Antall ordinære reiser per linjeinndeling

3.2 Anbudsoppstart Hamar-regionen

Det ble innført nytt busstilbud i Hamarregionen fra 1. juli. Avtalen omfatter 4,6 millioner rutekilometer per år med totalt 105 busser, herav 20 nye elbusser på by-linjene og 65 brukte oppgraderte busser.

Endringer i kollektivtilbudet i Hamarregionen

Traseene for både bybuss og regionlinjer ble endret.

Nytt og forenklet linjekart vises i figuren:

Nytt linjekart på Hamar

I Hamar har bybussene tidligere blitt kjørt som «ringruter». Etter endringen kjøres det rette linjer, pendellinjer, gjennom Hamar skysstasjon, noe som ga kortere reisetid for kundene. Endringene for bybussene gjorde at noen beboere i enkelte områder fikk noe lengre veg til nærmeste bussholdeplass.   

Avganger på strekningen Hamar–Brumunddal, og på noen bybusslinjer, ble forsterket med avganger hvert kvarter, og noen bybusslinjer fikk halvtimesfrekvens.

Regionlinjene i det nye tilbudet ble lagt opp med timesfrekvens med unntak av strekningen Hamar–Elverum, der det ble halvtimesfrekvens på dagtid.

3.3 Bestillingstransport

I tidligere Hedmark har bestillingstransport og FLEX-ruter i hovedsak vært et tilbud til og fra kommunesenteret en til to ganger i uka mellom kl. 09:00 og 13:00.

Bestillingstransport har vært organisert som et lineært rutetilbud i alle kommuner bortsett fra kommunene Ringsaker, Hamar, Stange, Løten og Eidskog. Der har bestillingsruter vært organisert som FLEX-ruter hvor kunder har blitt hentet og levert innenfor et forhåndsdefinert geografisk område uten faste traseer. Felles for både bestillingsruter og FLEX-ruter har vært at kunden må bestille transporten gjennom kundesenteret.

I tidligere Oppland har det vært tre hovedgrupper av bestillingsruter rettet mot ulike målgrupper:

• turistrelaterte ruter i sesong
• bestillingsruter som tilførsel mot langrutene
• bestillingsruter for å komme til og fra kommunesentret

For enkelte ruter har det vært klart definert kjørestrekning, mens det for andre har vært forhåndsdefinert geografisk område. Bestilling har vært håndtert av lokal drosjesentral.

Tabell 1: Bestillingstransport i Innlandet 2020

Tabell 2: Antall turer og passasjerer med bestillingsruter 2020 per kommune

3.4 Sesong og turistruter

Fjellruter i Valdres og Gudbrandsdalen

For sommeren 2020 ble det iverksatt et prøveprosjekt på linje 137 Fagernes–Beitostølen–Gjendesheim. Denne linjen ble slått sammen med linje 203 Vågå–Gjendesheim og forlenget til Lom, slik at det ble gjennomgående avganger på strekningen. Ellers var det kun mindre endringer i fjellrutetilbudet.

Skibuss i Lillehammerregionen

Skibussavganger fra Lillehammer til Skei, Hafjell, Nordseter og Sjusjøen ble kjørt som tidligere, og hadde positiv trend i januar og februar. Med nedstengingen i mars forsvant også skituristene.

Linje 502 som er en internbuss i Hafjell ble terminert tidlig, mens resten ble kjørt med sterkt redusert antall reiser. For sesongen samlet sett har disse linjene en reduksjon i antall reiser på drøye 30 %, noe som er nærmere 100 000 færre reiser i 2020 enn i 2019.

Sommerbuss til Hunderfossen Eventyrpark 

Vi hadde 7 333 reisende med linje 503 Sommerbussen i 2020, mot 7 840 reisende i 2019. Dette gir en reduksjon på 6,5 %, og en vesentlig lavere reduksjon på denne linjen enn øvrige linjer.

Annonse for Sommerbussen 2020

3.5 Prosjekter

Smart transport i distriktene

Smart transport i distriktene (STD) er et samarbeidsprosjekt med SINTEF, Folldal kommune, Sykehuset Innlandet og Entur. Formålet er å utvikle attraktive og bærekraftige transportløsninger for distriktene.

Hovedideen er å utvikle et felles system for transportplanlegging, der behov for person- og varetransport samordnes dynamisk for å utnytte transportressursene optimalt. Det har i 2020 blitt arbeidet med utvikling av flere prototyper og verktøy, både på brukersiden og systemsiden.

En del aktiviteter, blant annet kontakt med brukere, har blitt skjøvet på grunnet smittevernrestriksjoner. Andre aktiviteter har blitt gjennomført digitalt, blant annet et internt arbeidsverksted i Innlandstrafikk i desember.

Innlandstrafikk har sammen med Visit Lillehammer, Skåppå og Sintef søkt Forskningsrådet om et forprosjekt med tanke på å ta STD videre som pilotprosjekt.

Stronger Combined

Stronger Combined er et internasjonalt prosjekt som tar for seg kombinert mobilitet i distriktene. Prosjektet er en del av EUs Interreg-program for Nordsjøregionen.

Prosjektets formål er å bedre forutsetningene for kombinert mobilitet i Jotunheimområdet og at det skal være mer attraktivt å velge kollektivtransport framfor privatbil ved besøk i regionen.

Konkret har det i 2020 blitt opprettet to bestillingsruter som en del av Fjellrutekonseptet. Tanken har vært å gi de reisende et tilbud på «first mile/last mile» og på andre tidspunkt av døgnet enn ordinær kollektivtransport.

På grunn av smittevernhensyn og nasjonale føringer, har det ikke vært mulig å gjennomføre alle planlagte aktiviteter i prosjektet i 2020. Prosjektperioden er forlenget, med foreløpig varighet til sommeren 2022.

Response

I forbindelse med EUs Interreg Østersjø-program er Innlandstrafikk deltaker i prosjektet Response. Prosjektet ser overordnet på om bestillingstrafikk kan være løsningen for å sikre tilgjengelighet og pålitelighet i distriktene.

Innlandstrafikks leveranse i prosjektet er å tilegne seg en samarbeidspartner og å utarbeide og teste en modell for bestillingstrafikk sammen med samarbeidspartneren i en rutepilot. Lokalt har dette resultert i en samarbeidsavtale med Gjøvik kommune om et bestillingstilbud for idrettsbarn og- ungdom tilknyttet Vind IL på Gjøvik.

Hovedelementene i rutepiloten har vært lokale holdeplasser, rutetilbud tilpasset treningstider, ordinære billettpriser og «online booking». Tilbudet ble lansert 19. oktober, men måtte etter kort tid innstilles grunnet den lokale smittesituasjonen under koronapandemien. Etter hvert førte nasjonale smitteverntiltak til at piloten ble utsatt til 2021.

Fra pressemøte på Vind idrettsplass før oppstart av pilotprosjektet. Fra venstre: Henriette Sandstå (Gjøvik kommune), Ketil Gjerde (Vind IL), Ola Sondre Elgshøen (Innlandstrafikk) og Torgeir Ringsveen (Gjøvik Taxi).

3.6 Skoleskyss

Innlandstrafikk organiserer skoleskyss til skoleelever etter gjeldende regler og forskrifter, samt regler for skoleskyss i Innlandet.

Totalt administreres skoleskyss for 23 538 elever i skoleåret 2020/21. Fordelingen på dette er henholdsvis 16 515 elever i grunnskolen og 7 023 videregående elever. For elevene i grunnskolen utgjør dette 39 % av elevmassen.

Fornøyde skoler, foresatte og elever er viktig for Innlandstrafikk. Vi gjennomfører årlige møter med kommuner og videregående skoler i fylket.

Innlandstrafikk utfører skoleskyss i alle kommuner i Innlandet fylke. Fordelingen av skysselever på drosje og buss som transportmiddel de siste to år vises i tabellen nedenfor.

Tabell 3: Fordeling antall skysselever 2020

Tabell 4: Kommuner med flest skysselever i Innlandet 2020

Figur 7: Antall registrerte skolereiser

Samarbeid med kommunene

I henhold til opplæringsloven § 13-4 skal fylkeskommunen samarbeide med kommunene om skoleskyss. Dette samarbeidet er viktig for å kunne planlegge og organisere en best mulig skoleskyss for elevene, men også en mest mulig rasjonell og økonomisk skoleskyss.

Det ble i 2020 gjennomført en spørreundersøkelse med kommunene hvor fokus var samarbeidet om skoleskyssen. Tilbakemeldingene fra kommunene og skolene var at de var godt fornøyde med samarbeidet.

Skoleskysstakster

Fylkestinget vedtok i 2020 ny modell for kommunal delfinansiering av kostnadene til skoleskyss. De nye takstene trådte i kraft fra 01.01.2021.

Trafikksikkerhet

Målsettingen for skoleskyssen er at den skal være trygg, sikker og trivelig. Det har ikke vært noen ulykker med personskade i skoleskyssen i 2020. Dette er et resultat av at Innlandstrafikk i flere år har samarbeidet med transportører og skoler om trafikksikkerhet.

Trafikksikkerhet er også knyttet til vegen til holdeplass, kryssing av veg, og bytte av transportmiddel. Skyssopplegget må tilpasses barnets funksjonsnivå. Det betyr at vi i noen tilfeller må tilrettelegge et skyssopplegg med drosje.

Utviklingstrekk ved skoleskyss 

Skoleskyssen «speiler» både skolehverdagen og samfunnsutviklingen.

• Barnets beste er et grunnleggende krav i organisering av skoleskyssen.
• Skyss ved delt bopel setter ikke lenger krav om en 50/50-fordeling, men at det skal være et tilnærmet fast og forutsigbart opplegg.
• Større fleksibilitet i skolehverdagen, spesielt i videregående skole.
• Lang reisevei for enkelte elever i videregående skole.
• En nedgang av elever ute i distriktskommunene. En konsekvens av dette er at vi må inn med mer drosje og/eller flere busser da det blir mer sentralisering av skoler. 

3.7 Kontrakter

Innlandstrafikk har 29 kontrakter med transportører på buss og personbil/minibuss.

Tabell 5: Kontrakter buss

Tabell 6: Kontrakter personbil/minibuss

Tabell 7: Ruteproduksjon buss per år

Årsaken til reduksjonen på ruteproduksjonen for 2020 er Covid-19-situasjonen. Skoler ble stengt, mange linjer ble i perioder innstilt, og det ble kjørt med redusert kapasitet i noen områder.

3.8 Driftsutfordringer

Året startet med de samme store vegprosjektene som vi de senere årene har hatt utfordringer med, men i løpet av året har store prosjekter som E6 fram til Moelv og nye Moelv vegkryss blitt ferdigstilt. Det samme er prosjektet rv. 3/rv. 25 Løten–Elverum. Dette har gitt oss bedre forutsigbarhet for våre linjer som kjører i disse områdene.

Året har også bestått av større og mindre omkjøringer på bybussnettet i byene i Innlandet. De største utfordringene for framkommeligheten var omfattende arbeid med utskifting av vann- og avløpsrør.

Våren 2020 var det i perioder store utfordringer med glatte veger på grunn av vekslende temperaturer. Det førte til vanskelige kjøreforhold og enkelte innstilte avganger og forsinkelser.